Av ord er du kommet, til ord skal du bli

Ord. Fascinerende skapelser, da de er like nødvendige som ødeleggende. Alle ord har i tillegg til den objektive egenverdien også en subjektiv verdi som gjør at bruken av dem ikke alltid får ønsket resultat. Noen av dem har også flere betydninger selv om de høres like ut og skrives på samme måten. Ikke det beste utgangspunktet for å forklare hva en mener i filosofiske vendinger, men likevel det minste av to onder, for hvordan skal du beskrive et fotografi til en blind mann uten å bruke dem ?

Syk. Negativ ladet betydning i utgangspunktet, for ingen liker jo å være syk. Men hva hvis en ikke er så syk at det gjør vondt, bare syk nok til at en kan holde seg borte fra skole eller jobb med god samvittighet ? En hel dag med stell og kos i sofaen, noen timer med favorittspillet på pc`en uten bekymringer, for man er jo syk … Er det fremdeles like negativt ladet ?
Kjæreste. Et positivt ladet ord. I alle fall til kjæresten forsvinner med bestevennen din, da har det ikke helt den samme gode følelsen lengre. Alle ord har ikke bare en dualitet i seg, de har betydningen som både senderen og mottakeren av ordet gir det. Den objektive betydningen som felleskapet har gitt dem, og som nevnt flere betydninger, selv med samme stavelse.
Og Gud skapte himmel og jord … skapte … skap … Oppbevaringsmøbel eller avlukke med hyller og eller knagger. For eksempel kabinett, skjenk, buffet, og framskap. Som forstavelse kan det bety noe som gjøres skjult, i det hemmelige, skapdranker, person som drikker i smug, komme ut av skapet, betegnelse på personer som offentliggjør sin seksuelle legning etter å ha holdt den skjult for verden. Eller å skape seg, å gjøre seg til ved å lage grimaser eller lignende. Og så har vi imperativ formen av å skape, som Gud angivelig gjorde da han skapte himmel og jord.

Da jeg gikk på barneskolen, så hadde lærerinnen min en forkjærlighet for diktat. Uvisst av hvilken grunn, men det ble ganske mange timer med høytlesning og flittige barnefingre som gjorde sitt beste i å skrive ned det hun leste så korrekt som mulig. Resultatet ble dog det samme hver eneste gang. Like mange variasjoner av det hun hadde lest, som det var elever i klassen. Selvfølgelig så var det ikke annet å vente. Det som kanskje ikke var like forventet var at enkelte endret både ordene og essensen i historien. Fortellinger om kuer med hvite flekker ble til traktorer og romskip, så noen fantaserte nok mer om andre ting enn det hun leste.

Når en ser det på den måten, er det ikke så rart at det settes spørsmålstegn med flere nedtegnelser gjennom menneskets historie. Som fortellingen om skapelsen. Fra munn til munn, munn til skrift og skrift til skrift i et utall variasjoner og språk gjennom tusenvis av år.
Det jeg derimot har vanskelig for å forstå er hvorfor noen ikke stiller spørsmål.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *