Blogg horer og portal pimper

Hvis du ikke er en av de som regelmessig sjekker hvem som legger ut hvilke sko som går til hvilket antrekk, og hvilken farge spyet hadde på fredag, så har du kanskje ikke fått med deg at blogg portalen blogg.no i sin uendelige visdom betaler ut penger til de som troner på toppen av lista hver måned.
Helt greit fra et forretningsmessig standpunkt.
For det er det de driver, en forretning. De tjener på at mennesker kommer innom siden i form av annonse inntekter. Hvis noen forsvinner og tar med seg seg leserne sine til en ny plass, da er det fullstendig forståelig at de lokker med betaling for å få folk til å bli værende.

Så til penger for å skrive … Det handler ikke om å skrive, for to setninger og bilde postet som “dagens antrekk” har ingenting med skriving å gjøre.
Hvor velartikulert du er eller ikke er, bryr selskapet seg mindre om så lenge det genererer besøkende. Ingenting annet.
Det finnes et utall mennesker som livnærer seg på virkelig skriving her i landet, og enda flere som ønsker at de kunne gjøre det. Forfattere, journalister, skribenter, kritikere, poeter, manus forfattere og et stort antall flere som bruker det skrevne ord i daglige gjøremål som en del av arbeidet.
Nå mener jeg ikke å sammenligne mennesker som har slitt sålene på ny vokset linoleum eller ærverdige tregulv i flerfoldige skoler med mennesker som skriver om hva de hadde til frokost på bloggen, selv om enkelte journalister faktisk begynner å komme tett innpå rosa bloggene i innhold, men det beskriver litt av poenget.
Jeg syns det er bra at finnes noe å lese for alle, og det en god ting at det finnes mennesker som blogger om alt mulig.
At de får betalt for å gjøre det samme, er også helt greit, for til syvende og sist, så er det DU som bestemmer om de får betalt eller ikke.
Hvis du besøker en av de dem så har besøket ditt bestemt plasseringen og  derfor også om hun skal få betaling eller ei .
Hvis du ikke liker sånne ting, la vær og besøk dem. Verre er det ikke.
Personlig så liker jeg egentlig ikke tanken på at enda flere skal begynne å skrive om sko, klær og fargen på do vannet eller andre ting som er fullstendig uten mening i grell pastell, bare fordi det finnes en krukke med gull i enden av regnbuen. Ikke fordi de ikke har livets rett, men fordi jeg misliker tanken på det som kommer etterpå. For det kommer til å bli mange, flere som vil gjøre det samme. Der i blant de som virkelig tror at «jeg får penger hvis jeg skriver som dem» konseptet fungerer. Det kommer mennesker til den og den bloggen når de skriver om hverdagslige ting, så da kommer til min og når jeg skriver om det samme …
Det er selvfølgelig mulig. Det kan også være at Jesus kommer tilbake og at nissen stikker hodet ned gjennom pipa en varm juni dag, men jeg tror ikke at det skjer sånn umiddelbart. Og det er da klagingen kommer, men … men, jeg skriver jo også om sånne ting. Om sminke og klær og det søte øret til typen min. Hvorfor kommer de ikke hit da? Jævla hora! Hun har sikkert kjøpt seg stemmer for å komme opp på den plassen. De kommer bare fordi hun har masse kropps bilder. Fitte tryne!
Det er en av tingene som vil skje, men det trenger ikke bli sånn.
Vær deg selv. Ikke skriv om akkurat det samme som alle andre gjør, hvis du da ikke er sykt flink og gjør det med en liten vri sånn at det blir annerledes. Hvis du tror at du er skikkelig god til å skrive, men ikke skjønner hvorfor noen kritiserer deg for det, eller ikke liker det, vis det til en norsklærer, eller send det til et forlag og spør hva de syns.
Hvis du virkelig er god, så vil de si at du er det. Hvis du ikke er helt der du kanskje trodde i din egen lille verden, så vil de si det og. Vær sterk, ting tar tid, og ikke bry deg om antallet lesere. Det vil alltid være noen som har flere lesere enn deg, kanskje ikke den dagen, men en dag skjer det alltid.
Hvis det virkelig irriterer deg at noen får så mange, ikke fall for fristelsen til å gå innom siden til vedkommende. Som jeg sa tidligere, det eneste du oppnår er at de får enda en person registrert som leser. Og det er jo ikke akkurat nyttig for deg.
Hvis du er virkelig, virkelig irritert, skriv om det. Om hvorfor du mener at det er feil at det skjer. Ikke om personen, og i alle fall ikke med navn, men om situasjonen og hvorfor du mener det du gjør.
Du får kanskje ikke flere lesere, du mister nok noen og, men de du beholder, og de nye du får er mennesker du kommer til å beholde. De kom for det du skrev, fordi det var bra, og fordi det hadde mening.
Hvis ingenting hjelper, og du ligger søvnløs om natta mens tre milliarder blogger om sminke,  fitness, graviditet og rosa gardiner får alle besøkene, gjør noe annet.
Drit i hele greia og ta en tur ut.

Continue Reading

Herregud da

Når du har tusenvis av mennesker som følger bloggen din, så er det vel litt i overkant å bruke tradedoubler før en i det hele tatt kommer inn på siden.
For de uinnvidde, så er tradedoubler en annonserings tjeneste, hvor du horer ut nettsiden din for alle tenkelige og utenkelige variasjoner av reklame og får noen kronestykker i retur.
Jeg har ingen problemer med reklame på nettet, men det får da være måte på. Det er en ting å ha dem strategisk plassert på siden, en helt annen å få det trykt i trynet før en kommer inn.
Ironien er jo rimelig åpenbar, men kanskje ikke for deg. Du som ofrer det du har bygd opp for noen stakkars kroner nå. Du skjønner vel at de som besøker deg vil gå lei. Skikkelig lei. Og en dag så har du bare en håndfull igjen. Trofaste tilhengere klikkende som febrilske på ørten reklame bannere bare for å komme inn så de kan se hva du hadde til frokost. Da er du nok glad for at du tok det valget.
Très bizarre, men artig å se. Når mennesker viser sin sanne natur og hva de er villige til å gjøre for penger, helt uten tanke på prisen de betaler.

Continue Reading

Valgets Kvaler

Valg.

Alt i menneskets væremåte kan defineres på en slik enkel måte. Valg og konsekvensen av dem. Noen er enkle og andre nærmest umulige å ta. Noen opplyste og andre ikke. Noen egoistiske og andre tilsynelatende altruistiske. Felles for alle er at de likevel er valg, utsprunget av egne og andres tidligere valg og opphavet til alle nye, fra det første åndedrag til det siste.

Du velger om du vil våkne om morgenen. Både bevisst og ubevisst. Stå opp eller ikke, spise eller ei, gå med klær eller være naken. Tilsynelatende trivielle hendelser, men alle fører deg videre til et annet valg. Og et annet og så videre. Fra elementærtid til det du oppfatter som sekund, hver time, hver dag. Helt til du kommer til den dagen da du foretar et som resulterer i at du mister muligheten til å velge, da valget med å spise den siste biten gjør at den setter seg fast. Du velger å tro at du er rask nok til å komme deg over veien før bilen. Eller så har andre tatt sitt valg med å gjøre ende på dine fordi du har gjort eller sagt noe du ikke skulle.

Og da er vi inne på konsekvensen av dem. Noen valg blir utelatt fordi vi kjenner og frykter konsekvensene, og noen blir foretatt for samme grunn. Noen blir definert som gode eller dårlige ut i fra subjektive egeninteresser, og av andre definert som det motsatte. Felles for alle er at de har en konsekvens.

Det vi definerer som tilfeldigheter, er ikke annet enn konsekvenser av valg foretatt av en selv og alle andre. Banalt sagt, hvis du faller ned i et hull i bakken, så er det ingen tilfeldighet. Du falt fordi noen valgte å grave et hull. Og du falt fordi tusenvis av valg du foretok frem til øyeblikket du falt ledet til det. Du valgte å stå opp, valgte å gå ut akkurat da, og valgte å se på noe annet enn veien du gikk. Eller så valgte du muligens bevisst å falle i hullet da du antok at det ville gagne deg. I form av oppmerksomhet, sympati, økonomisk vinning ved å saksøke eller en av de millioner andre grunnene menneskene bruker som argument for å gjøre det de gjør.

Når noen sier at de ikke har penger til seg eller sine på grunnlovsdagen, så er det ikke fordi Nav har endret utbetalingsdatoen på trygdeutbetalingen i mai til den 16`de. Det er fordi man har foretatt ett valg som gjør at man sitter der uten penger. Jeg sier ikke at det er enkelt å leve på stønad fra Nav. Noe det heller ikke burde være, for hvor mange hadde arbeidet hvis en kunne få utbetalt alt en trengte, akkurat når en ønsket det fra staten? Det jeg sier er at beløpet de har fått kan brukes på mer enn en måte. Hva det ble brukt på er irrelevant. Det handler bare om valget deler av hylekoret har tatt ved tidligere måneders utbetalinger. At de ikke valgte å spare noen få av pengene som en reserve i tilfelle en sånn dag skulle komme.

Alt kan velges og velges bort. Hvorfor vi velger som vi gjør, er det som må være av interesse. For når vi forstår hvorfor vi tar de valgene vi tar, så vil vi også forstå hvorfor vi gjør som vi gjør gjennom et mer nyansert perspektiv, noe som igjen gagner livet vi lever.

Continue Reading

Jeg Hater You Tube

Mer enn mennesker som lyver
de som lærer alt uten å engang prøve
og de som bare vil ha penger til jul
Politikere som aldri har vært noe annet
det varme vannet som tar slutt før jeg er ferdig
seksuell trakassering
og fanatikere som ikke har humor
De som spiser med åpen munn
profittjaget
og missekåringer av barn
Mer enn byer uten offentlige toalett
moralister
og forelskelse i noen som kun vil være venner
Mer enn foreldre som alltid vet best
oppblåste bodybuildere
og de som mener det vel, men aldri ser konsekvensene
Mer enn hvor nærtagne mange er blitt
strømmen som ryker når ingenting er ladet
Og vår kåte fjortiser som kliner på setet foran
Jenter i fylla som flørter med noen og krangler med alt
dyremishandling
å bli lurt for andre gang
kritikere uten selvinnsikt
og når skjønner at en vil gå tom for sigaretter minuttet etter alt er stengt
Mer enn de som påstår vi har ytringsfrihet
modemet som skrur seg av når jeg vinner i spill
å slå opp med noen
kasting av mat
den delvis elendige eldreomsorgen
og satt på glattcella fredags ettermiddag
Mer enn mobbing
og de som alltid forstår deg
Mer enn prisen på bensin
monarkiet
hvor vanskelig det er å få behandling
og skolebøker som inneholder løgner
Å bli forlatt
treet som skygger for parabolen
fattigdom
mishandling
når ordene er brukt og alt som er gjenstår er å slåss
Mer enn de som lar tv`en stå på når du besøker dem
når det begynner å regne i øyeblikket en går ut av døra
og mennesker ikke kan gi seg, selv når du mener de har rett
Mer enn pollen som ligger i tjukke lag over alt
de som alltid vil ha mer
urettferdighet
inkompetanse
voldtekt
og de som er på nettet bare for å spre hat
Mer enn å bli skutt etter
bortskjemte barn på kjøpesenteret
feminister som mener kjønnskvotering er rett
sand i skoene
og når det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere
At promotering av egne programmer kalles nyheter
kjærlighetssorg
rotfylling uten bedøvelse
og det å våkne i en fremmed seng med en jente man ikke vet hvem er
Mer enn selvangivelsen
homofober
de som har stagnert
og nyutdannet politi med behov for å markere seg
Mer enn profil bilder tatt for femten år siden
at alt av vold er tilatt på tv, mens pupper snart er borte
de som ikke skjønner hva ordet båndtvang betyr
ærlige misforståelser oppfattet som bevisste
å ligge på sykehuset
mat som sitter fast i tennene
og venner som låner penger uten å betale dem tilbake
Tanken på at de som jobber med de svakeste er lavtlønnte
råtne jordbær i bunnen av korga
bli snakket til som ett barn
bortforklaringer
og når en mister mobilen
Mer enn edderkopper i senga
mageplask når en stuper
kroppspress
og religion
Å være alene på julaften
telefonselgere som ikke godtar nei
å miste noen en er oppriktig glad i
at melk er dyrere enn brus
og de som tror at staten er til for folket
Mer enn meddommere
feiginger
at ingen tar ansvar
og mennesker som sniker i kø
Å ikke huske det man har gjort
De som spytter tyggis på gata
som sier en ting men gjør en annen
å bli vekket av politiet
intoleranse
forsøpling
grådighetskulturen
og asyl søkere som klager på alt
Mer enn motorhavari i 17 mai toget
at abort blir brukt fordi det ikke passer å få barn
å være beryktet for noe man ikke er
lyspærer som ryker når en setter dem inn
og psykologer som heller vil ha rett enn at pasienten blir frisk
Å tømme melk over corn flakes`en før en skjønner den er sur
de som forventer at en alltid stiller opp
gå tom for dopapir når en trenger det mest
døden som alltid er til stede

men mest fordi de minner meg på hvordan menneskene er

Continue Reading

Moralistenes forkledning av ord

Da jeg var liten gikk de kristne på skolen ofte rundt og irettesatte meg for å banne. Det var ikke pent å bruke den slags. Selv brukte de søren som et alternativ. Det var greit, for søren var akseptert. Søren heller, søren klype og når de var virkelig sinte og nesten glemte seg, svarte saata … øøren.

Jeg spurte om ikke Gud ble sint da, det var jo bare banning i forkledning, men fikk aldri noen ordentlig forklaring. Så jeg spurte igjen, og siden jeg var som jeg var, spurte jeg ofte til jeg fikk et svar jeg forsto. Da fikk jeg som regel et vanlig banneord til svar i stedet. Spesielt når jeg lurte på om de trodde at Gud var idiot som ikke gjennomskuet dem.

Det er mange år siden jeg har tenkt på det, men det slo meg her om dagen at det er mer utbredt enn noensinne. Ta ordene frekkin`og  freakin’ som ikke er annet enn en omskrivning av ordet fucking. Det var det også da det runget fra svenske lepper til over to hundre millioner seere under årets mgp. Strengt tatt ikke noe nytt under solen, amerikansk tv har praktisert tilsvarende i årevis, men ironien blir ikke mindre av den grunn. I alle fall ikke hvis Gud faktisk fins.

Jeg kan se dem der, stående foran den allmektige med de samme selvgode ansiktene de hadde på skolen, sekundet før de skjønner at de blir dømt til fortapelse. For når alle vet at det er en omskrivning, bruker det som en erstatning for noe de vet, men ikke kan si ordet til og kaller det greit. Da er det ikke bare en besvergelse, men også en løgn.

Mennesker er merkelige … men moralistene er i en klasse for seg.

Continue Reading

Av ord er du kommet, til ord skal du bli

Ord. Fascinerende skapelser, da de er like nødvendige som ødeleggende. Alle ord har i tillegg til den objektive egenverdien også en subjektiv verdi som gjør at bruken av dem ikke alltid får ønsket resultat. Noen av dem har også flere betydninger selv om de høres like ut og skrives på samme måten. Ikke det beste utgangspunktet for å forklare hva en mener i filosofiske vendinger, men likevel det minste av to onder, for hvordan skal du beskrive et fotografi til en blind mann uten å bruke dem ?

Syk. Negativ ladet betydning i utgangspunktet, for ingen liker jo å være syk. Men hva hvis en ikke er så syk at det gjør vondt, bare syk nok til at en kan holde seg borte fra skole eller jobb med god samvittighet ? En hel dag med stell og kos i sofaen, noen timer med favorittspillet på pc`en uten bekymringer, for man er jo syk … Er det fremdeles like negativt ladet ?
Kjæreste. Et positivt ladet ord. I alle fall til kjæresten forsvinner med bestevennen din, da har det ikke helt den samme gode følelsen lengre. Alle ord har ikke bare en dualitet i seg, de har betydningen som både senderen og mottakeren av ordet gir det. Den objektive betydningen som felleskapet har gitt dem, og som nevnt flere betydninger, selv med samme stavelse.
Og Gud skapte himmel og jord … skapte … skap … Oppbevaringsmøbel eller avlukke med hyller og eller knagger. For eksempel kabinett, skjenk, buffet, og framskap. Som forstavelse kan det bety noe som gjøres skjult, i det hemmelige, skapdranker, person som drikker i smug, komme ut av skapet, betegnelse på personer som offentliggjør sin seksuelle legning etter å ha holdt den skjult for verden. Eller å skape seg, å gjøre seg til ved å lage grimaser eller lignende. Og så har vi imperativ formen av å skape, som Gud angivelig gjorde da han skapte himmel og jord.

Da jeg gikk på barneskolen, så hadde lærerinnen min en forkjærlighet for diktat. Uvisst av hvilken grunn, men det ble ganske mange timer med høytlesning og flittige barnefingre som gjorde sitt beste i å skrive ned det hun leste så korrekt som mulig. Resultatet ble dog det samme hver eneste gang. Like mange variasjoner av det hun hadde lest, som det var elever i klassen. Selvfølgelig så var det ikke annet å vente. Det som kanskje ikke var like forventet var at enkelte endret både ordene og essensen i historien. Fortellinger om kuer med hvite flekker ble til traktorer og romskip, så noen fantaserte nok mer om andre ting enn det hun leste.

Når en ser det på den måten, er det ikke så rart at det settes spørsmålstegn med flere nedtegnelser gjennom menneskets historie. Som fortellingen om skapelsen. Fra munn til munn, munn til skrift og skrift til skrift i et utall variasjoner og språk gjennom tusenvis av år.
Det jeg derimot har vanskelig for å forstå er hvorfor noen ikke stiller spørsmål.

Continue Reading

Om aksepten av det aksepterte

I følge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid er det sunt å skrive ned hva en tenker på av og til. For ved å skrive ut tankene kan vi hjelpe oss selv å bli kjent med det som surrer rundt i hodet. Noe som igjen fører til orden i kaoset og mer rom til å tenke på andre, muligens mer sosialt aksepterte tanker og meninger enn det som vanligvis flyter rundt inni der. Det er ikke akkurat noe nytt, og siden jeg har skrevet hva jeg føler siden jeg var tolv hvor jeg la små papirlapper i en hemmelig eske, kan jeg også si med sikkerhet at i svært mange tilfeller så fungerer det, men det er ikke det som var poenget.

Lappene jeg skrev som barn var bare mine. Og de ble, så vidt meg bekjent, ikke lest av andre. Noe som passet meg bra, for det var aldri det som var meningen. Når jeg derimot mange år etterpå begynte å skrive på nettet, så gjorde jeg det fordi jeg var blitt nysgjerrig på hva andre syntes om hvem jeg var. Ikke minst fordi jeg hadde løyet for alt og alle i så mange år at jeg i prosessen nesten hadde mistet meg selv. Så der sto jeg med ordene mine. Avkledd og naken, selvdestruktiv, bitter, og sint på verden, men det som møtte meg den gangen var mennesker som forsto, som brydde seg og la igjen vakre tanker. Ord til å støtte seg og vokse på. Selv tilbakemeldingene som til tider var trivielle, gav meg noe, for de var velmente, og de hadde faktisk tatt seg tid til å kommentere, tatt seg tid til meg …

Jeg kom til å tenke på alt dette tidligere i dag da jeg pløyde meg gjennom brunkrem og banaliteter før jeg havnet hos to blogger hvor det var åpenbart at personene bak slet, virkelig slet. Likevel var det lite som tydet på at noen ønsket dem vel, snarere tvert imot. Og det er det som er poenget … hvor sunt er det egentlig å skrive offentlig om hvordan en har det i dagens narsissistiske samfunn? Og utlevere seg fullstendig til dem man higer etter oppmerksomhet fra, som på sin side ikke bryr seg om annet enn seg selv. Når en ikke bare ønsker å sortere tankene, men også gjør det for å oppnå det de fleste ønsker, å bli sett og akseptert av andre?

Continue Reading